Nervesystemet inndeles i det sentrale nervesystemet (hjernen og ryggmargen) og det perifere nervesystemet, som er nervene som ligger utenfor hjernen og ryggmargen.
En nevrolog er en lege som er spesialist på hjernen og nervesystemet.
Eksempler på sykdommer hvor nevrologens kunnskap er aktuell:
- demens
- epilepsi
- hjerneslag
- hjernesvulster
- hodepine/migrene
- multippel sklerose (MS)
- muskelsykdommer
- Parkinsons sykdom
- polynevropati (at flere av de perifere nervene i kroppen ikke fungerer som de skal)
- prolapser
Operasjoner i hjernen foretas av nevrokirurger, mens bildeframstilling av hjerne og ryggmarg gjøres av radiologer.
Nevrologene samarbeider tett med radiologer og nevrokirurger under utredning, planlegging, behandling og oppfølging av pasienter med sykdommer i nervesystemet. I tillegg samarbeider nevrologer tett med kliniske nevrofysiologer, som blant annet vurderer EEG (elektroencefalografi) og ulike nerve- og muskelundersøkelser.
Nevrologen samarbeider med en rekke andre medisinske spesialister, og andre yrkesgrupper på sykehus og i helsevesenet. Eksempler på dette er logopeder, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere og nevropsykologer.
Barnenevrologer er barneleger (spesialister i barnesykdommer) som har spesialisert seg på nevrologisk sykdom hos barn.
Som nevrolog vil du møte pasienter med både akutte og kroniske sykdommer i ulike aldre. Du vil også møte pårørende. Noen ganger kan det være tidkrevende og vanskelig å finne korrekt diagnose, og du kan sammenligne nevrologi med «detektivarbeid».
I dette yrket må du være innstilt på å holde deg oppdatert på medisinsk og teknologisk utvikling.
Utdanningsbakgrunn
Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i minst seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.
De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.
Jobb
De fleste nevrologer arbeider på nevrologiske avdelinger på sykehus. Her utfører de utredning og behandling av pasienter, og de kan også drive forskning. Forskningen foregår både med utgangspunkt i pasienter og laboratorium. Noen nevrologer arbeider i private legesentre eller er ansatt ved rehabiliteringsinstitusjoner.
Personlige egenskaper
Som lege må du være interessert i å hjelpe mennesker. Du må ha gode kommunikasjonsevner og evnen til å se hver pasient som et individ. Du må ha god vurderingsevne, kunne handle raskt og takle eventuelle krisesituasjoner.