Kirurgen er lege med spesialisering i kirurgi, altså operasjoner. Kirurgi er et bredt fagfelt hvor du kan utdanne deg innenfor spesialiseringsområder som for eksempel:
- barnekirurgi
- endokrinkirurgi
- gastroenterologisk kirurgi
- hode- og halskirurgi
- karkirurgi
- nevrokirurgi
- plastikkirurgi
- thoraxkirurgi
- urologi
- ortopedi
De fleste velger i dag å utdanne seg til spesialist i et felt, i tillegg til å være generell kirurg, på grunn av et økende behov for spesialisering.
Utdanningsbakgrunn
Legespesialiseringen begynner etter at du er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.
De neste fem årene er spesialisering innen retningen du har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens du jobber som lege.
Jobb
Arbeidet som kirurg utføres som oftest på sykehus, eventuelt i primærhelsetjenesten eller i privat praksis.
Personlige egenskaper
Som kirurg er det viktig at du liker å jobbe med mennesker. Du må lytte til dine pasienter og kunne sette deg inn i deres situasjon. Du må handle hurtig i krisesituasjoner og alltid ha et helhetsblikk. Du må også ha særskilt gode praktiske ferdigheter og kommunikasjonsevner.