Utdanningstesten

Selv om ulike situasjoner kan bringe fram ulike eller situasjonsbestemte reaksjoner og væremåter, finnes det hos de fleste en stereotypi eller noe gjenkjennbart som kan kalles personligheten deres. Å ha en viss kunnskap eller innsikt om hva ens typiske væremåter fører med seg både med tanke på forståelsen av andre mennesker, reaksjoner og opplevelse, og til hva en selv generelt gjerne bringer med inn i de situasjonane man deltar i, er ofte en nyttig ballast å ha med i livet der viktige valg skal drøftes eller tas.

Utdanningstesten er ikke kvalifisert til å kunne kalles en valid psykologisk personlighetstest. Dette fordi den er bygd opp med for få spørsmål. Dette kan medføre at enkelte svar der en egentlig var i tvil, vil telle noe for bastant i en retning. Testresultatene forteller derfor ikke alltid sikkert hvordan de som fyller ut spørreskjemaet egentlig er, men bare hvordan de har svart på disse nøye utvalgte spørsmålene. Svarene er likevel registrert på en systematisk og streng metodisk måte. Å ta testen flere ganger kan for noen derfor være en klok tilnærming.

Å drøfte testprofilen med noen som kjenner en godt, og gjerne foreldre (som også kan ta testen selv), er også ofte en god strategi for å få best mulig forståelse av resultatet.

Om man velger å systematisere (og gjerne anonymisere) de ulike personlighetsprofilene elevene framkommer med i klasse, oppdager en raskt at personlighetsfaktorene samvarierer rimelig klart med både yrkesinteresser og pedagogisk profil. Å la elevene diskutere hvorfor slike klare samvariasjoner framstår kan bidra til å gi elevene nyttig innsikt i hvordan væremåter og gjøremåter slik griper inn i hverandre. Dette kan igjen være nyttig ballast når de selv skal velge yrke og utdanning.

Hva vi trives med, eller liker å holde på med, er kanskje det klareste signalet på hva vi er og hvilken vei evnene våre peker, og kanskje også hvor vi i det lange løp vil finne størst mestring, glede og motivasjon med egen innsats. I denne delen er ulike yrker og yrkesaktiviteter setter opp mot hverandre ut fra om de er mer praktiske eller teoretiske i sin krav til ferdigheter, om dette omhandler menneske eller ting, om dette krever fantasi eller presis sansebruk, eller om det stillest mest krav til empati eller rasjonell logikk. Igjen er spørsmålene satt opp strengt systematisk og svarene telles metodisk. Slik kommer det frem en interesseprofil ut fra hvordan den enkelte vekter de nevnte kriteriene satt opp mot hverandre. Den overordnede interesseprofilen som fremkommer her, er altså ut fra de overordnede begrepene egentlig en generell interesseprofil uavhengig av en konkretisering i fag. I grafikken kan profilen kan derfor leses som den personlig vektingen innenfor disse overordnede begrepene.

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering har som oppgave å fremme interessen for realfag generelt, og vi har også oversatt disse overordnede begrepene for interesser og motivasjon til konkrete utdannelser og oppgaver innenfor realfagene. Dette for å vise at realfag kan passe eller være spennende både for kreative, empatiske, praktiske, kunstneriske og systematiske, som for de tekniske, teoretiske og mer matematiske orienterte.

Resultatet på denne delen av testen kan derfor leses eller blir forstått på to måter: Som en mer generell faguavhengig interessetest, og alternativt som en ren realfagtest med de konkrete forslagene sine tilsluttet realfaglige utdanningsveier.

På samme måte som ett skonummer ikke passer for alle, viser ny forskning at vi er svært ulike også for hvilket pedagogisk opplegg som bidrar til best læring for den enkelte av oss. I denne delen har vi satt ulike undervisningsstiler opp mot hverandre i form av ulike utsagn, og bedt deltakerne ta stilling til hvilken de av disse de synes passer seg best og hvilken de er minst komfortabel med. De fire kategoriene de pedagogiske eksemplene sirkulerer rundt er:

A: En praktisk orientert undervisning med vekt på erfaringsbasert læring og en induktiv teorigenerering; ”Learning by doing”.
B: En mer dialog og sosial prosessorientert undervisning der vekten på trygghetsskapende samspill og gruppearbeid blir fokusert.
C: En undervisning i en mer standard katetre/foredragform med pensumorientert teori og metodegjennomgang, og en etterfølgende oppgaveløsningsdel tilsluttet pensum.
D: En undervisning med en mer åpen, fri og spørrende form der egne tankene til elevene og ider omkring et tema i større grad blir eksponert som en vei til læring. Fokuset blir lagt i større grad på å utfordre egne energiene til elevene og deltagelse i en friere, mer åpen, men samtidig forpliktende form.

Gjennom opptellingen av den enkeltes svar, framkommer det en oversikt av hvilke av disse ulike undervisningsformene de selv mener de har best utbytte fra. Ofte vil profilene her framkomme med flere enn ett av alternativene som høyt preferert.

Rekkefølgen mellom de pedagogiske preferansene er ofte viktige. En teoretisk orientert person kan gjerne ha en høy score også på praktisk, men ofte liker de praksis som en påfølgende mulighet til å sjekke eller finne bevis for teorier og påstander. En typisk deduktiv tankemåte.

En praktisk orientert person kan gjennom den konkrete erfaringen sin og de praktiske prosjektene sine danne seg en forståelse av underliggende sammenhenger og en regularitet i det de erfarer. Dette er gjerne noe de i neste omgang ønsker eller er motivert for å få bekreftet eller ”knagget” med teori. En typisk induktiv tankemåte.

Slik kan tilsynelatende to like profiler bety to helt ulike preferanser med hensyn til hvordan de lærer best, og dette er et forhold det er naturlig å trekke inn når profilene skal tolkes.